Fotspor i snøen

Når jeg sto opp i dag tidlig tittet jeg ut av vinduet og så snø. Masse snø overalt: på bilene, på trærene, på bakken, på verandaen på andre siden av veien, på en rød lue med en stor rød dusk, på nesen til en liten unge og masse snø i hendene til en annen. Jeg tenkte at jeg ikke ville bevege meg ut døren fordi livet inne og hjemme, og ikke minst under dynen, var mye varmere og kjærligere mot meg. Mens jeg tenkte dette, var jeg allerede i dusjen og plutselig hadde jeg kledd på meg og plutselig var jeg ute.


kilde

Jeg sto stille utenfor blokka i noe som føltes ut som en evighet, og mens jeg sto der la jeg merke til et stort fotspor i den nyfalne snøen. Så fant jeg meg selv til å tenke på hvem denne personen kunne være. Var han eller hun gammel, ung, lykkelig, ulykkelig, snill eller slem? Jeg så meg rundt enda mer og så enda flere fotspor i snøen, overalt. 

Jeg har mistet meg selv litt. Jeg vet ikke helt hvor jeg befinner meg eller hvor jeg burde være. Jeg trenger et kart, et spor som kan gi meg noen ideer, for akkurat nå føler jeg meg som et spøkelse i mitt eget liv. Illusjonen jeg har hatt er knust i tusen biter og akkurat nå greier jeg ikke å ta meg sammen nok til å flette sammen de bitene igjen. Men sånn er det vel kanskje for alle når det går opp for deg at dine drømmer og forventninger ikke helt gikk som de skulle, at du i et sekund glemmer å puste og den motivasjonen du har bygd opp plutselig er borte.

Men fotsporene i snøen ga meg et lite håp. De tilhører kanskje mennesker som har mistet en de er glad i, som kanskje er deprimert, eller som kanskje bare har en dårlig dag, men så har de allikevel vært sterke og de har plukket seg selv opp igjen. Grunnen til at jeg vet at de har kommet seg gjennom det, er fordi de har lagt igjen et spor av seg selv i snøen. De har gått ut og de har møtt verden. Og det samme skal jeg gjøre i dag. Jeg skal legge igjen et spor i snøen.



bloglovin

20 kommentarer

Siri

02.feb.2010 kl.16:30

det var vakkert skrevet!

det er ikke alltid så lett å plukke seg selv opp, og å gå ut for å møte verden når man har det tungt. men det må nok til allikevel:)

MatBit

02.feb.2010 kl.16:32

Ååå det var flott skrevet!! Drømte meg litt bort! :)

alexalex95

02.feb.2010 kl.16:32

Kul blogg, denne skal jeg følge :D

Legg igjen en kommentar hos meg også ? - www.alexalex95.blogg.no

ml

02.feb.2010 kl.16:33

utrolig fint design!

Smule

02.feb.2010 kl.16:34

Ååå, kjempefint skrevet :) Skriv mer!

www.smmuth.blogg.no

02.feb.2010 kl.16:38

Kjempe fin blogg!

kleem (:

Margrethe

02.feb.2010 kl.16:39

Nydelig innlegg, du er flink med ord:)

Silje

02.feb.2010 kl.16:40

Kan du vær så snill å lage en header til meg? Du er utrolig flink på det.

fashiongirlsa - VOE sin nabo

02.feb.2010 kl.16:40

snø <3<3

# Astrid

02.feb.2010 kl.16:41

:D

Sara

02.feb.2010 kl.16:55

Vakkert skrevet. Du er så positiv til alt selv når du har det leit. Er vanskelig å finne noen som kan finne og se det positive i ting når de har det vondt. Må si meg enig i den over her; du er så flink med ord!

Tone

02.feb.2010 kl.17:04

Så flott skrevet, Warunee!! Trist, men veldig fint:) Jeg håper du finner styrken du trenger til å få livet tilbake på rett spor..

Ann Kristin

02.feb.2010 kl.17:05

Så flink du er til å skrive. :)

Eline

02.feb.2010 kl.17:53

Vakkert skrevet! Leit å høre at du har mistet deg selv litt, det er ikke lett å vite hvor man skal begynne for å finne veien tilbake... Kanskje du en dag ser noe som gir deg motivasjonen og "tilværelsen" tilbake? :) Gled deg til våren, og hvite blomster og grønt gress. Syttende mai og is og strømpebukser!

02.feb.2010 kl.17:54

Fin blogg!

Stine Sandberg

02.feb.2010 kl.18:27

Fint skrevet!

Alexander

02.feb.2010 kl.18:59

Hej på dig :D Allt bra idag? :)
nok ett fint innlegg fra deg! og så nydelige bilder.

Julie

03.feb.2010 kl.08:22

Flott innlegg! :) Er ikke alltid lett å holde seg selv sammen, og vi alle har nok våre dager hvor vi sprekker! Men det er viktig synes jeg å forsøke å tenke på at der ute i det store, så er det noen som har lignende følelser som deg, så du er ikke alene! :)

Maria

03.feb.2010 kl.09:48

Bilen min var så nedsnødd igår, at jeg nesten gikk inn igjen og krøp under dyna sammen med min kjære. Snømåking virket bare for dumt der og da. Hehe.

Tror alle opplever at drømmer og forventninger ikke helt innfrir alltid. Utfordringen da er å klare å gå på med nytt mot, finne motivasjonen igjen og sette seg nye mål og ikke gi opp drømmen selv om det ikke gikk ved første forsøk. Og når en har feilet noen ganger på veien, føles det ekstra godt når drømmen går i oppfyllelse. Jeg har nettopp hatt en sånn opplevelse, og det føltes helt fantastisk :) Lykke til :)

Skriv en ny kommentar

Warunee

Warunee

24, Oslo

Om de små gledene i livet. En blogg om tingene jeg liker, finner inspirerende og som får meg til å smile.

Kategorier

Arkiv